4. | Lars Fredrik Bjørn Minsaas ble født 2 Sep 1904 , Leksvik, Nord-Trøndelag (sønn av Johan Pedersen Minsaas og Karen Johanna Johnsdatter Kroglund); døde 20 Apr 1986, Oslo; ble begravet 2 Jun 1986, Vestre Aker Kirkegård, Vestre Aker, Oslo. Notater:
Biografi:
Lars Minsaas var pianist, orkesterleder og komponist. Han begynte å studere filologi, men gikk etterhvert over til å bli musiker på heltid. Etter studieopphold ved École Normale de Musique de Paris i 1928 arbeidet han en tid som pianist i Oslo, bl.a. i Augenfelds ungarske orkester som av og til spilte på Bristol. Under pseudonymet Fred Bjønner skrev han samtidig noen slagere som slo godt an den gangen, spesielt 'Lailas kjærlighetssang' til stumfilmen Laila (1929), 'Amoriner' og 'Lykkens have'. I 1930 startet han sitt eget orkester, 'Fred Bjønners orkester', som først opptrådte under Drammens jubileumsutstilling samme år, men som så med nesten samme besetning etablerte seg som Britannia hotells faste orkester i hotellets restaurant Palmehaven i Trondheim, da under navnet 'F. B. Minsaas' orkester'. Dette orkesteret, som ble ledet av Minsaas frem til 1937, hadde et allsidig repertoar med slager-og dansemusikk såvel som klassisk musikk på programmet. Med nesten daglige ettermiddagskonserter overført direkte fra Palmehaven gjennom Trøndelag Kringkaster samt ukentlige konserter på NRKs riksnett, nådde Minsaas' orkester ut til lyttere over hele landet og ble svært populært. Dessverre er disse radiooverføringene tapt for ettertiden, men orkesteret gjorde også flere grammofoninnspillinger. Så tidlig som i 1932 reiste Minsaas sammen med orkesteret og sangeren Øivind Lunde til Stockholm for å spille inn flere av datidens populære komposisjoner, deriblant hans egen 'Lytter du?', som var orkesterets faste kjenningsmelodi, og verdensslageren 'Parlez-moi d'amour'. I tillegg finnes flere av hans andre slagermelodier innspilt på plate, med diverse artister og orkestre. Bl.a. gjorde Einar Rose en innspilling av 'Amoriner' i 1929.
Ved siden av sitt virke som kapellmester og komponist ga Lars Minsaas på 30-tallet ved noen få anledninger solokonserter sammen med sine to dyktige førstefiolinister Walfred Andersen og Henry Johnsrud. I 1937 flyttet han til Oslo, hvor han først spilte i et lite orkester på Theatercaféen, senere alene på Restaurant Blom. Han arbeidet også hyppig som musiker, komponist, repetitør og musikalsk leder ved Centralteatret, Oslo Nye Teater og Nationalteatret. Samtidig fortsatte han å skrive slagermusikk, om enn ikke med like stor suksess som på 30-tallet. Men Lars Minsaas var ikke bare slagerkomponist. Allerede i studietiden i Paris begynte han å skrive mer ambisiøs musikk, bl.a. et klassisk inspirert verk han kalte 'Suite i gammel stil' (innspilt med Minsaas' orkester i 1932). Gjennom årene har han komponert en rekke sanger og romanser, fremført av sangere som Kirsten Flagstad, Eva Gustavson og Aase Nordmo Løvberg. I tillegg har han skrevet instrumentalmusikk for piano, fiolin, obo og orkester. Noen av orkesterverkene er spilt inn med Kringkastingsorkesteret, dirigert av Øivind Bergh, i plateserien Light Music from Norway, Vol.1, Vol.2, Vol.6 og Vol.9. Karakteristisk for disse verkene er at de er skrevet i et utpreget romantisk tonespråk. Dette gjelder spesielt den ofte spilte 'Valse Élégante' og det som vel må anses som hans viktigste komposisjon, 'Capriccio og Serenade' fra 1958, som han selv beskrev som en 'fabulerende opplevelse av solfylte eller månebelyste Middelhavsland, kanskje fra en svunnen og romantisk tid'. Den samme romantiske sensibilitet preger hans pianostykker, hvorav 'Nattstemning' og 'Scherzo' finnes innspilt med Kjell Bækkelund på CD'en Dagdrømmer. På 70-tallet kunne Lars Minsaas ofte høres på NRK som akkompagnatør til fiolinisten Ivan Hauge i en serie med populære fiolinstykker. Før han døde i 1986 var han i gang med å komponere musikk til sin fetter Bjarne Slapgards nyskrevne Stiklestadspel, men dette arbeidet ble dessverre skrinlagt. I sine yngre år hadde nettopp disse to samarbeidet om å skrive 'Verdalssongen'.
---------------- Utdrag fra Web-artikkelen 'Musikken - Britannia hotell' http://www.britannia.no/content.ap?thisId=1013179883:
I 1931 overtok Lars Minsaas som orkesterleder i Britannia, ikke fordi hverken han eller hotellets ledelse var misfornøyd, men fordi det fra tid til annen var nødvendig å skifte «trend» eller å vise nye ansikter på podiet, tror Agnar Naalsund. Maliniak begynte deretter på Müllers Hotell, det senere Astoria. ……... Også hans etterfølger, Lars Minsaas, født i 1904, var klassisk utdannet fra «Ecole Normale de Musique» i Paris. Om Minsaas heter det i Cappelens Musikkleksikon: Han stiftet i 1930 et eget orkester som i 7 år fungerte som radioorkester i Trondheim. Han har i en årerekke spilt i norsk radio.»
Han komponerte en lang rekke marsjer, men for sine bysbarn ble han mest kjent for «Du fagre Trondhjem» avisa Dagsposten's kombinerte Trondhjems- og kampsang fra en tid da navnestriden var på sitt aller heteste.
Men det Minsaas fremfor alt skulle bli kjent for, var de såkalte middagskonsertene som ble direktesendt i radio fra Britannias palmehave gjennom nesten hele 30-tallet. Trolig ingenting annet bidro til å gi Britannia et renommé over hele landet i årene før krigen.
De startet i det privateide Trøndelag Kringkaster som var kommet i drift i 1930, men fortsatte også etter at Norsk Rikskringkasting i 1933 overtok de fire private sendeselskapene i landet og fikk et reelt monopol.
Middagskonsertene varte en hel time og åpnet sendingene etter den ganske lange sendepausen (!) midt på dagen. De startet kl. 16.30 eller kl. 17.00, og ble raskt meget populære. Når hallomann Louis Feinsilber med sin sonore stemme annonserte «underholdningskonsert av kapellmester Minsaas' orkester, overført fra Britannia Hotel's palmehave», lyttet Norge med glede, for i en mye mer mediefattig tid enn vår var dette hele landets «ønskekonsert» - lett underholdningsmusikk blandet med kjente klassikere og noen av tidens «schlägere».
Konserten ble alltid åpnet med kjenningsmelodien «Lytt til en tone, lytt til en sang», også den skrevet av Minsaas - av medmusikere ofte karakterisert som en stillferdig, fin, litt sky mann, men en som likevel kjente sin egenverdi som kapellmester og musikalsk tilrettelegger.
Britannias orkester gjennomgikk små forandringer disse årene, men i hovedsak besto «radioorkesteret» av Minsaas selv på piano, den fremragende fiolinist - og gjøgler - Valfred Andersen, Rolf Hermanstad, obligatfiolin, Asbjørn Arntsen, cello, klarinettisten Per Johansen, som senere ble fast ansatt i Harmonien i Bergen, Olaf Lunde, trompet, Rolf «Robben» Johansen, slagverk og Ingvald Olsen, som fikk tilnavnet «bass-Olsen». …….… I perioden før krigen var det levende musikk ikke bare på typiske dansesteder men også mange «brune» steder. …Det var et allehånde musikkliv i forening med mat og drikke som vi knapt har opplevd maken til.
- Etter min mening, uttalte Gotfred Werner i et intervju med Adresesavisen i 1962, «lå restaurantmusikerne i 30-årene på et høyere nivå enn i dag musikalsk sett. Den gang måtte musikeren være så allsidig som mulig fordi orkestrene skulle spille både dansemsuikk og underholdningsmusikk, lett musikk og seriøs musikk.» ---------------- Se også: Utdrag fra boken 'Lyd på lufta - liv i kulissene: Trøndelags radiohistorie 1926-1960': http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/111333.html og Rockipedia: http://www.rockipedia.no/Vault.aspx?entity=860624
info fra Kirsti Minsaas
Lars giftet seg med Hjørdis Ivanna Strand. Hjørdis (datter av Lars Ludvig Iversen Strand og Helga Marie Hansen Helle) ble født 17 Des 1907 , Madison, Minnesota, USA; døde 1 Jan 1996, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
|