Bjørn-Tore`s slekt/genealogi side
Notater
Treff 101 til 150 av 172
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 101 | Hjemmedøpt 5. oktober 1883, Olenilsøy, Moskenes, Nordland | Fredriksen, Haldor Kristian Sverre (I1017)
|
| 102 | Hjemmedøpt 7. april 1911 | Hansen, Harald Marius (I927)
|
| 103 | Hjemmedøpt 8. juli 1838, Tjøtta, Alstadhaug, Nordland | Johanesdatter, Johanna Maria (I440)
|
| 104 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I931)
|
| 105 | Hjemmedøpt 9. februar 1909, Bugøynes, Sør-Varanger, Finmark | Olufsen, Rolf Johannes (I937)
|
| 106 | Hjertelammelse | Gulliksen, Ole (I559)
|
| 107 | I 1838- matrikkelen står Jens som bruker av parten her, som nå får matrikkelløpenummer 233 og ei ny skyld på 3 ort 4 sk (riksdaler: fra 1625 var 1 r. lik 6 mark (4 ort) eller 96 skilling). Den 28. februar 1840 fikk Jens kongeskjøte på Hansgården. Alt i 1834 hadde han kjøpt naboparten Herdaggården, så han satt fra nå av både som eier og bruker av hele Ytter-fjærlia fram til han døde, så gikk bruka i Fjærlia over til enka ho Anna Elisabeth. | Ellingsen, Jens Nicolai (I349)
|
| 108 | I det han huggede ved i marken, styrtet han nedover et steilt bjerg og knuste sitt baghoved. Kilde: kirkebok ang. død 1867 | Petersen, Cornelius (I143)
|
| 109 | I hjemmedåpen ble han kaldt Elling Andreas, fikk aldri dåp i kirken. | Erichsøn, Elling Andreas (I1139)
|
| 110 | i kirkebok for fødte og døpte, ved Jens Tanke sin fødsel har presten skrevet at de giftet seg i 1861. i KB for Hardine sin fødsel står det 1862. | Familie (F106)
|
| 111 | I uvær kollsegelt` båten utenfor Skivika, Bodø | Jensson, Jens Andreas (I680)
|
| 112 | I uvær kollsegelt` båten utenfor Skivika, Bodø, alle ombord omkom. Oppsitter Jens Jensson, Andreas Enoksen og Jens Jensso og en svensk snekker som het Sandberg. | Jensson, Jens Andreas (I680)
|
| 113 | Johan Pedersen Minsaas var sønn av husmann (med jord) Peder Olsen og hans hustru Bereth Johannesdatter på Sveet Melby i Verdal. I 1875 er han blitt underoffiser og i 1890 infanterisersjant og selveiende gårdbruker på Eklosvedjan i Verdal. Etter å ha bodd noen år i Bodø blir han ca.1894 lensmann og selveiende gårdbruker på Lunden Nordre i Leksvik. I 1910 har han flyttet til Trondheim, hvor han er bestyrer for et leseværelse og hyrekontor for sjømenn. info fra Kirsti Minsaas | Pedersen Minsaas, Johan (I2183)
|
| 114 | Jordfestet 09.07.1906 | Fredriksdtr., Inga Margrete (I1020)
|
| 115 | jordfestet 18.05.1912 | Olsen, Erling Arnold Kristian (I533)
|
| 116 | jordfestet 19. mai 1885 | Andreassen, Ole Johan (I35)
|
| 117 | jordfestet 25.06.1910 | Monsdatter, Synøve S. (I56)
|
| 118 | jordfestet samme dag | Toresen, Einar (I2208)
|
| 119 | Jordfæstet 10. Juli 1898 | Knudsen, Anders (I150)
|
| 120 | Jordfæstet 14. Mai 1893, Steigen, Nordland | Johansdtr, Johanne Petrine (I366)
|
| 121 | Jordfæstet 16. November 1907, Reine Kirkegård, Reine, Moskenes, Nordland | Olsen, Anselm (I30)
|
| 122 | Jordfæstet 18. november 1907 | Jensøn, Nils Peder (I885)
|
| 123 | Jordfæstet 20. Mai 1913 | Zacariassen, Casper Olaus Meyer (I165)
|
| 124 | Jordfæstet 24. November 1893, Herøy, Herøy, Nordland | Johanesen, Ole Norman (I439)
|
| 125 | Jordfæstet 25. Juni 1882 | Knudsdatter, Ingeborg (I953)
|
| 126 | Jordfæstet 25. Juni 1882 | Knudsdatter, Maren Lovise (I954)
|
| 127 | Jordfæstet 26. Desember 1905 | Knudsen, Fredrik Andreas (I913)
|
| 128 | Jordfæstet 28. August 1882 | Knudsen, Martin Larsen Lund (I955)
|
| 129 | Jordfæstet 5. Juli 1916 | Pedersdatter, Anna Petrine (I283)
|
| 130 | Jordfæstet 8. August 1879 | Petersen (I924)
|
| 131 | Jordfæstet, 15. Oktober 1911, Bugøynes, Sør-Varanger, Finmark | Johansen Rova, Johan (I934)
|
| 132 | Knut Endresen gikk under navnet "Kipe- Knut", for han lagde såkalte kiper, det var store korger som de bar på ryggen for å bære forskjellige ting i. | Endresen, Knud (I1046)
|
| 133 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I1)
|
| 134 | Krestjane hadde fra før- trul. (trolig) med Jens Persson (Harboe) fra Hansgården Bertneslia, som kom til Valle- dattera Pernilla Johanna, men dette stemmer ikke med opplysninger fra kirkebok- Fader til dette barn opgives en Matros v.N. (ved navn) Jacob, farende med Skipper Grønnevig fra Bergen | Pedersdatter, Christianne (I487)
|
| 135 | Kristian Jensson var en driftig kar som i 1883 hadde kunnet kjøpt det som seinere ble bnr.2 på Kløkstad, og i 1887 fikk han skjøte på farsjorda - bnr.3- også, og han stod som oppsitter på "dobbeltbruket" fram til 1908. Kristian var blitt enkemann alt i 1882 og skulle oppleve å miste de to yngste barna også. Bilde som viser Kristian og barna, viser barna som har klær av heimevevd tøy, som var farget med naturfarger. | Jensson, Kristian Marselius (I685)
|
| 136 | kristian og Hanna tok etter hvert etternavnet Bunes, og ble derfor til vanlig kalt Hanna og Kristian Bunes | Familie (F160)
|
| 137 | La oss ta utgangspunkt i bryllupet til Anna Elisabeth og Kjerschow Zahl hausten 1857, som skal ha pågått over seks dager, og der noen forteller at det var med seks spillemenn fra Bodø. I en historie fra Sørfold heter det: Det var da han Zahl i Kjerringøy skulle stå brudgom, det ble spørsmål om spillemann til bryllupet og han Zahl hadde bedt han Johannes Rasmussen (fra Seljeåsen i Sørfold). Men ho som skulle være brur, ville ha spillemenn fra Bergen. Ho skulle være av stort folk, var det sagt. Så det passet ikke å ta noen her fra fjorden. Men han Zahl var ivrig etter å få med han Johannes. Og det endte med at de skulle få både han og to sørantil Bergen. Den tid de satte i gang med dansen, var det søringene som skulle ta første taket. Så ble det Johannes sin tur. Men det var som han ikke fikk rettelig sleng på fela. Folk syntes det var leit, Zahl aller mest for han hadde fått Seljåskallen dit. Så var det han fekk han Johannes med seg inn i ei anna stue. Der ble han traktert med sjenk, og så stakk brudgommen til han en daler attpå. Jaha. Han Johannes kom tilbake til dansestua. Og nå ble det en annen smell i fela. De som var i dette danselaget, gløtta smått bort på søringene. De ble sittende stille å stirre på Johannes. Da de hadde hørt fela hans ei stund, gikk de bort og la felene sine i skrina. (Gjengitt etter Nilmar Storli, Kjerringøya) | Familie (F85)
|
| 138 | Lars Minsaas var pianist, orkesterleder og komponist. Han begynte å studere filologi, men gikk etterhvert over til å bli musiker på heltid. Etter studieopphold ved École Normale de Musique de Paris i 1928 arbeidet han en tid som pianist i Oslo, bl.a. i Augenfelds ungarske orkester som av og til spilte på Bristol. Under pseudonymet Fred Bjønner skrev han samtidig noen slagere som slo godt an den gangen, spesielt 'Lailas kjærlighetssang' til stumfilmen Laila (1929), 'Amoriner' og 'Lykkens have'. I 1930 startet han sitt eget orkester, 'Fred Bjønners orkester', som først opptrådte under Drammens jubileumsutstilling samme år, men som så med nesten samme besetning etablerte seg som Britannia hotells faste orkester i hotellets restaurant Palmehaven i Trondheim, da under navnet 'F. B. Minsaas' orkester'. Dette orkesteret, som ble ledet av Minsaas frem til 1937, hadde et allsidig repertoar med slager-og dansemusikk såvel som klassisk musikk på programmet. Med nesten daglige ettermiddagskonserter overført direkte fra Palmehaven gjennom Trøndelag Kringkaster samt ukentlige konserter på NRKs riksnett, nådde Minsaas' orkester ut til lyttere over hele landet og ble svært populært. Dessverre er disse radiooverføringene tapt for ettertiden, men orkesteret gjorde også flere grammofoninnspillinger. Så tidlig som i 1932 reiste Minsaas sammen med orkesteret og sangeren Øivind Lunde til Stockholm for å spille inn flere av datidens populære komposisjoner, deriblant hans egen 'Lytter du?', som var orkesterets faste kjenningsmelodi, og verdensslageren 'Parlez-moi d'amour'. I tillegg finnes flere av hans andre slagermelodier innspilt på plate, med diverse artister og orkestre. Bl.a. gjorde Einar Rose en innspilling av 'Amoriner' i 1929. Ved siden av sitt virke som kapellmester og komponist ga Lars Minsaas på 30-tallet ved noen få anledninger solokonserter sammen med sine to dyktige førstefiolinister Walfred Andersen og Henry Johnsrud. I 1937 flyttet han til Oslo, hvor han først spilte i et lite orkester på Theatercaféen, senere alene på Restaurant Blom. Han arbeidet også hyppig som musiker, komponist, repetitør og musikalsk leder ved Centralteatret, Oslo Nye Teater og Nationalteatret. Samtidig fortsatte han å skrive slagermusikk, om enn ikke med like stor suksess som på 30-tallet. Men Lars Minsaas var ikke bare slagerkomponist. Allerede i studietiden i Paris begynte han å skrive mer ambisiøs musikk, bl.a. et klassisk inspirert verk han kalte 'Suite i gammel stil' (innspilt med Minsaas' orkester i 1932). Gjennom årene har han komponert en rekke sanger og romanser, fremført av sangere som Kirsten Flagstad, Eva Gustavson og Aase Nordmo Løvberg. I tillegg har han skrevet instrumentalmusikk for piano, fiolin, obo og orkester. Noen av orkesterverkene er spilt inn med Kringkastingsorkesteret, dirigert av Øivind Bergh, i plateserien Light Music from Norway, Vol.1, Vol.2, Vol.6 og Vol.9. Karakteristisk for disse verkene er at de er skrevet i et utpreget romantisk tonespråk. Dette gjelder spesielt den ofte spilte 'Valse Élégante' og det som vel må anses som hans viktigste komposisjon, 'Capriccio og Serenade' fra 1958, som han selv beskrev som en 'fabulerende opplevelse av solfylte eller månebelyste Middelhavsland, kanskje fra en svunnen og romantisk tid'. Den samme romantiske sensibilitet preger hans pianostykker, hvorav 'Nattstemning' og 'Scherzo' finnes innspilt med Kjell Bækkelund på CD'en Dagdrømmer. På 70-tallet kunne Lars Minsaas ofte høres på NRK som akkompagnatør til fiolinisten Ivan Hauge i en serie med populære fiolinstykker. Før han døde i 1986 var han i gang med å komponere musikk til sin fetter Bjarne Slapgards nyskrevne Stiklestadspel, men dette arbeidet ble dessverre skrinlagt. I sine yngre år hadde nettopp disse to samarbeidet om å skrive 'Verdalssongen'. ---------------- Utdrag fra Web-artikkelen 'Musikken - Britannia hotell' http://www.britannia.no/content.ap?thisId=1013179883: I 1931 overtok Lars Minsaas som orkesterleder i Britannia, ikke fordi hverken han eller hotellets ledelse var misfornøyd, men fordi det fra tid til annen var nødvendig å skifte «trend» eller å vise nye ansikter på podiet, tror Agnar Naalsund. Maliniak begynte deretter på Müllers Hotell, det senere Astoria. ……... Også hans etterfølger, Lars Minsaas, født i 1904, var klassisk utdannet fra «Ecole Normale de Musique» i Paris. Om Minsaas heter det i Cappelens Musikkleksikon: Han stiftet i 1930 et eget orkester som i 7 år fungerte som radioorkester i Trondheim. Han har i en årerekke spilt i norsk radio.» Han komponerte en lang rekke marsjer, men for sine bysbarn ble han mest kjent for «Du fagre Trondhjem» avisa Dagsposten's kombinerte Trondhjems- og kampsang fra en tid da navnestriden var på sitt aller heteste. Men det Minsaas fremfor alt skulle bli kjent for, var de såkalte middagskonsertene som ble direktesendt i radio fra Britannias palmehave gjennom nesten hele 30-tallet. Trolig ingenting annet bidro til å gi Britannia et renommé over hele landet i årene før krigen. De startet i det privateide Trøndelag Kringkaster som var kommet i drift i 1930, men fortsatte også etter at Norsk Rikskringkasting i 1933 overtok de fire private sendeselskapene i landet og fikk et reelt monopol. Middagskonsertene varte en hel time og åpnet sendingene etter den ganske lange sendepausen (!) midt på dagen. De startet kl. 16.30 eller kl. 17.00, og ble raskt meget populære. Når hallomann Louis Feinsilber med sin sonore stemme annonserte «underholdningskonsert av kapellmester Minsaas' orkester, overført fra Britannia Hotel's palmehave», lyttet Norge med glede, for i en mye mer mediefattig tid enn vår var dette hele landets «ønskekonsert» - lett underholdningsmusikk blandet med kjente klassikere og noen av tidens «schlägere». Konserten ble alltid åpnet med kjenningsmelodien «Lytt til en tone, lytt til en sang», også den skrevet av Minsaas - av medmusikere ofte karakterisert som en stillferdig, fin, litt sky mann, men en som likevel kjente sin egenverdi som kapellmester og musikalsk tilrettelegger. Britannias orkester gjennomgikk små forandringer disse årene, men i hovedsak besto «radioorkesteret» av Minsaas selv på piano, den fremragende fiolinist - og gjøgler - Valfred Andersen, Rolf Hermanstad, obligatfiolin, Asbjørn Arntsen, cello, klarinettisten Per Johansen, som senere ble fast ansatt i Harmonien i Bergen, Olaf Lunde, trompet, Rolf «Robben» Johansen, slagverk og Ingvald Olsen, som fikk tilnavnet «bass-Olsen». …….… I perioden før krigen var det levende musikk ikke bare på typiske dansesteder men også mange «brune» steder. …Det var et allehånde musikkliv i forening med mat og drikke som vi knapt har opplevd maken til. - Etter min mening, uttalte Gotfred Werner i et intervju med Adresesavisen i 1962, «lå restaurantmusikerne i 30-årene på et høyere nivå enn i dag musikalsk sett. Den gang måtte musikeren være så allsidig som mulig fordi orkestrene skulle spille både dansemsuikk og underholdningsmusikk, lett musikk og seriøs musikk.» ---------------- Se også: Utdrag fra boken 'Lyd på lufta - liv i kulissene: Trøndelags radiohistorie 1926-1960': http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/111333.html og Rockipedia: http://www.rockipedia.no/Vault.aspx?entity=860624 info fra Kirsti Minsaas | Minsaas, Lars Fredrik Bjørn (I2176)
|
| 139 | Lars Strand utvandret til Amerika, men det er uvisst når. Han er registrert som Louis Strand i den amerikanske folketellingen for 1910. Immigrasjonsåret oppgis her som 1908, men han reiste til Amerika før det. I 1902 står han oppført blant passasjerene på Amerika-båten Oceanic, som ankommer Ellis Island den 30. januar. Reisemålet er Painesville, Minnesota, hvor han skal besøke en venn. Han må etter det ha reist en tur hjem igjen, for han finnes også på listen over norske emigranter fra Trondheim i 1906, med avreise den 2. mai. Hans bosted oppgis da å være Amerika, og reisemålet er Madison, Minnesota. Hans forlovede, Helga Hansen Helle, følger etter den 4. juli, og de gifter seg i Madison den 22. september. Her blir også deres to første barn født: Hjørdis (1907) og Leon (1908). I 1909 eller '10 flytter de til Duluth, St Louis County, Minnesota, hvor deres to neste barn blir født: Kermit (ant. 1910) og Solveig (1913). De bodde i eget hus, med gateadressen 1209 8th Avenue E.* I 1914 reiser hele familien en tur hjem til Norge. Pga utbruddet av første verdenskrig, blir de værende i Norge og bosetter seg i Trondheim. Her blir deres siste barn Felix født i 1921. Det var meningen at familien skulle flytte tilbake til Amerika samme år, men dette ble det ikke noe av da Lars uventet dør etter et hjerneslag. Lars var bygningssnekker og skal ha bygget huset selv. På et foto av huset står Lars og Helga avbildet foran inngangsdøren sammen med barna Hjørdis, Leon og Kermit. Etter alderen på barna å dømme, er bildet tatt i 1911. Søk på samme gateadresse i dag tyder på at huset fremdeles står, da oppgitt bygningsår er 1911. info fra Kirsti Beate Minsaas | Iversen Strand, Lars Ludvig (I114)
|
| 140 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I2182)
|
| 141 | Meslinger | Olsen, Anthon Leonard Bertin (I226)
|
| 142 | Mons Salamonsson var tydeligvis en uvanlig driftig kar og arbeidet seg fram til gode kår for seg og sine. Og skiftet etter Mons på Kløkstad, som ble avsluttet den 2. november 1815 bekrefter inntrykket av velstand på bruket. En god del av eiendelene i boet var solgt på auksjon 26. september, men skiftet nevner av buskap: ei svart hoppe- på fjerde for (40 rdb (rdb:riksbankdaler)) og 4 kyr m.m.. Og av sjøbruk hører vi om en nesten ny skottkeipet seksring med godt seil, dregg og alt annet tilbehør (35 rdb). Under jernfang nevner skiftet bl.a. en bilegger (10 rdb) og ei gryte på 1/4 tn (6rdb) (tn: tønne). Av hus eier boet sjøl et åttringsnaust med stokkverk (25 rdb), et lite møllebruk med et par nesten nye kvernsteiner (12 rdb), ei tømret sjøbu og en skjeltret skjåg. Boet ble gjort opp med en formue på 536-0-8, mens gjeldable på 430-1-15. Halve Olagården ble nå tatt over av enka etter Mons. | Salamonsson, Mons (I604)
|
| 143 | Niels Nielssøn omtales ved manntallet i 1701 som "fordum soerenskriver" 67 år gammel. Han var den tidligere sorenskriveren i Fosna. Fra 1694 overlot Niels Nielsen halvparten av gården til sønnen Christen Nielsen, f. ca. 1674, som allerede den gang var gift. Valsøya kalles to ganger, 1681 og 1689, gjestgivergård, og i 1683 står det: "Gjestiveren Niels Nielsøn, Hans Hustrue" (hver 2 ort i ekstraskatt). Det er tydelig at Niels Nielsen har begynt med gjestgiveri, kanskje etter å ha gått av som embetsmann. I 1701 hadde den avgåtte sorenskriveren, dengang 67 år, fremdeles sin halvdel av gården, vi ser at han også hadde en sønn, Niels Nielsen, f. ca. 1670, som var lensmann på Helgeland. Sønnen Christen hadde også sin halvpart. Han hadde tre sønner, Niels f. ca. 1690, Hans , f. ca. 1692, og Jørgen f. ca. 1699. Faren var jo ikke mere enn 27 år, og det ser forbløffende ut at han skulle ha fått en sønn da han var 16 år!" s. 624: "Familien Nielsen synes å ha bodd på gården til 1707, men er så forsvunnet. Den eldste sønn, Niels Nielsen, f. ca. 1670, som før er nevnt som lensmann på Helgeland, utstedte 31. juli 1704 fra Tofte i Brønnøy en erklæring om å ville "lyse sin Odelsrett til Valsøen", som ble tinglest på Hellem i Hellem tinglag 24. oktober 1704. Ca. 1706 kjøpte generalmajor Georg Christian von Schulz Valsøya og solgte den allerede 1709 for 500 rdl. til enke etter magister Hans Grøn, Ingeborg Munthe, ved skjøte datert T.hjem 15. november 1709". | Nielssøn, Niels (I296)
|
| 144 | Nærvefeber, en tyfoid sykdom. Tyfus, nervefeber og tyfoidfeber ble midt på 1800-tallet omtalt som samme sykdom. I en beskrivelse av nervefeberepidemien i Kragerø legedistrikt fra 1864, reiste legene spørsmål om sykdommen skyldtes smitte eller urenhet. Dette var en sentral problemstilling i smittedebatten som ble ført over hele verden. Legene i Kragerø mente det måtte dreie seg om to forskjellige sykdommer. Magevarianten opptrådte i byen, mens den cerebrale (som rammet hjernen) var utbredt på landsbygda. Tyfoidfeber var den mest vanlige av de tyfoide sykdommene. I dag vet vi at den skyldes en bakterie i salmonellafamilien. Den utskilles med avføringen, og smitten skjer via mat, melk eller vann som er infisert (forurenset) av syke eller friske smittebærere. Viktigste symptomer er langvarig høy feber, omtåkethet, magesmerter og diaré. Tyfus opptrådte sjeldnere. Nå vet vi at tyfus skyldes en mikroorganisme (Rickettsia) som blir overført av lus. Lusene spres med rotter. Symptomene er høy feber, nedsatt allmenntilstand og et karakteristisk utslett som har gitt den betegnelsen flekktyfus. Den opptrer særlig under dårlige hygieniske forhold, og var et stort problem under første verdenskrig. Dødeligheten var svært høy før behandling med antibiotika. | Pedersdatter, Caroline (I144)
|
| 145 | Om konfirmantens kristendomskunnskap skriver presten: Nogenlunde gode. | Myhre, Gustav Adolf (I895)
|
| 146 | Om kristendomskunnskap og flid skriver presten: god, meget god flid og forhold | Petersen, Peter Angell (I38)
|
| 147 | Om kristendomskunnskap skriver presten: Måtelig kunnskab | Petersdatter, Caja Margrethe (I14)
|
| 148 | Om Maria Johanna sin kristendomskunnskap skriver presten: Temmelig godt, og om flid godt. | Knudsdatter, Maria Johanna (I915)
|
| 149 | Omkom på sjøen, forliste med egen båt- Reinejenta av Reine, i vestfjorden. | Olsen, Roy Anton (I2206)
|
| 150 | Oppført som fattiglem | Christophersdatter, Nelle Maria (I584)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 13.1, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av Bjørn-Tore Olsen.