Treff 151 til 172 av 172
# | Notater | Linket til |
---|---|---|
151 | Peder Jenssøn levde enten i Schjelderup sogn på Fyn, eller ved landsbyen Skjellerup tæt ved Hobro i Jylland. Den 23. januar 1564 fikk sønnen, biskop Jens Schellerup, av en jydsk mann, sendt fra hans mor og søsken, et brev som tilkjendegav, at hans far var død ved "Sancte Michels tid". Dette er opplysninger som en Simon Ellefsen har lagt ut på internett i 1995. | Jenssøn, Peder (I518)
|
152 | Penella jensdett og Pette Olai, som de sa, bodde den første tiden i heimen hennes i Bagglia. I 1865 har de så kommet som innerster til Johansgården Nystad, der Petter Olai seinest i 1868 får ta opp plassbruken her. | Familie (F119)
|
153 | Presten skriver at: kundskab ligger på 4, og forhold ligger på 3 | Iversen, Ole Martin (I76)
|
154 | presten skriver han har: maadelig gode kristendoms kundskaber | Petersen, Oskar Emil (I596)
|
155 | Presten skriver: Kristendomskundskap er god | Hansdatter, Matilde Tobia (I77)
|
156 | Presten skriver: temmelig god kristendomskunnskab, rosverdig flid og orden | Mikalsen, Johan Kristian (I17)
|
157 | Prestesønnen Melchior etablerte seg i 1823 som handelsmann i Bodø og kjøpte i1827 opp det meste av Johangården Vollen, i 1839 resten av bruket. Alt i 1829 tok Melchior Koch initiativ til utskiftinga av både innmarka og utmarka på Vollen, og trulig var det ham som fikk bygd i alle fall det meste av det som i dag utgjør langfløyen i våningshuset på bnr. 2. I tilfelle har nok det skjedd alt rundt 1830, for etter tradisjonen skal familien ha bodd på Vollen da sønnen Jens Cornelius ble født sommeren 1831. Hanna, kona til Melchior, var datter av Christen Sverdrup i Kjerringøya i Kjerringøya, som hadde sittet som handelsmann i Hundholmen 1799-1803. Melchior Koch dreiv jorda på Vollen fra byen fram til 1850. Da solgte han Johangården, som via en mellommann kom over til amt?mann Nils Arveschoug. Melchior Koch hadde i 1823 tatt borgerskap som kjøpmann i Bodø by, hvor han hadde vært fullmektig for Carl Johan Gerss og Dundas Blackhall (se Axel Coldevin Bodø by 1816-1966, 123 m.fl) hentet fra Bodin Bygdebok bind 2 del 3 | Koch, Melchior (I454)
|
158 | Rolf Johnsen forteller i Minner fra Hamsuns Sirilund at Anna Elisabeth ble holdt for å være si tids dyktigste kvinne i Nordland. Og i tradisjonen heter det seg at hun dreiv handelsstedet videre på fullgodt vis. Det er da heller ingen grunn til å tvile på at Anna Elisabeth hadde ei sikker hand når det gjaldt å styre den svære husholdningen, men når det gjelder forretningsdrifta, har vi rett og slett ingen sikre holdepunkter for hvordan hun fungerte. Alt 1850 hadde Kjerschow Zahl fått myndighet til å forestå virksomheten, og sjøl om Anna Elisabeth var den som hadde siste ordet. har hun neppe funnet særlig grunn til å justere kursen når det gjaldt drifta. Tradisjonen forteller at Anna Elisabeth brukte stå på trammen og hilse gjester med Velkommen til meg! - og at husbonden pent fikk stå bak henne. I alle fall det første er det liten grunn til å tvile på. Anna Elisabeth var datter på handelsstedet og hadde opplevd at den første mannen gjorde det til et økonomisk brennpunkt i Salten og henne sjøl til førstedame i mye av et lokalt bygdekongerike. Og det var hun som hadde innsatt Kjerschow Zahl som ny regent. Men samtidig har Anna Elisabeth uten tvil sett og visst å verdsette den nye mannen som det stortalentet av en forretningsmann han uomtvistelig var. Prisene på fiskeprodukter fortsatte å holde seg høye, og i 1860-åra kom sjølve eventyret - epoken som er blitt husket som sildtida. Zahl var sentral i det hele. | Sverdrup, Anna Elisabeth (I345)
|
159 | Så vit meg bekjent hadde ikke Cornelius og Anna noen barn, mere et fornuftsekteskap. | Familie (F137)
|
160 | Sammen med sin bror, Hans Christensøn Walsøe, flyttet Chris topher nordover til Glein på Dønna. Christopher giftet seg og ble boende på Glein en tid. Da Christopher og Else fikk sin første sønn, i 1732, bodde de på Glein, men da de fikk døpt sin andre, i 1735, var de flyttet til Tønsvig på Tomma. Tre og en halv måned etter at denne andre sønnen var døpt , ble det, den 17/8 1735, holdt skifte etter en bror av Chr istopher. Denne broren het Jørgen Christensøn Walsøe, og var bosatt i Trondheim. Ved dette skiftet ble Christopher kalt: "Christopher Christensen Walsøe eller Glein og boer pa a Helgeland". Nyheten om at Christopher hadde flyttet til Tønsvig hadde ikke rukket fram til Trondheim, der skiftet bl e holdt. | Christensøn, Christopher (I129)
|
161 | skal ha bodd på Nordfugløy i Gildeskål, Nordland, om hun også døde der vet jeg ikke. | Hjørdis (I978)
|
162 | Snaasen | Olufssøn Bude, Jonas (I752)
|
163 | står oppført som fattiglem ved død | Andersen, Knud (I1023)
|
164 | Steinar Grønn skriver, i sin bok "Karoline og Karl Ludvig Grønn, forfedre og etterkommere", om Rolf Olufsøn: "Han er det første sikre ledd i den yngre Darreslekt. Han var borger i Oslo, og antakelig født sist på 1400-tallet eller omkring år 1500. Han var i alle tilfelle død i 1573. Han nevnes allerede i 1527 som borger i Oslo, og han kalles ofte for "Lille-Rolf". I 1527 ble han dømt til å betale 20 rhinske gylden i erstattning for 60 tønner rug han hadde fått tak i på en tvilsom måte. kornet var nemlig røvet på sjøen fra folk som "ikke var Kongens fiender", dvs. skotter og hollendere.- I 1536 fikk han tildelt av kongen alle inntekter av eiendommen til St. Jørgens Hospital utenfor Oslo, mot at han til gjengjeld sørget for å holde messer og annen gudstjeneste der, og sørget for de sjuke, dvs. de spedalske, ble tatt vare på.- Dette sa han ifra seg i 1547.- I et brev fra 1544 nevnes Rolf Olufsen som rådmann i Oslo, noe han sikkert var blitt allerede i 1530-årene. I 1550 var han borgermester, men i 1560 ble han fritatt for dette på grunn av "alder og skrøpelighet". Han nevnes flere ganger i forbindelse med eiendomsoverdragelser, og har vært eier av forskjellige gårder. I det hele tatt viser opplysningene om "Lille-Rolf" at han var en av tidens handelsmagnater i det gamle Oslo med en solid økonomisk posisjon, enten det nå skyldes arvede midler eller egen forretningsdyktighet." I boka Oslo bys historie, bind 2, av Knut Sprauten, står det en litt annen fremstilling av Rolfs avgang som borgermester i Oslo. Der står det å lese: "I middelalderen utnevnte kongens ombudsmann i byene nye rådmenn sammen med de øvrige medlemmene av byrådet, sannsynligvis innenfor rammen av et bymøte. trolig fortsatte denne ordningen et stykke ut gjennom 1500-tallet. I Bergen ble borgermesterne i tiden omkring 1570 valgt av byrådet. To rådmenn ble i 1593 utnevnt i nærvær av lagmann, borgermester, rådmann og menige borgere. Denne type oppnevning er ikke direkte kjent fra Oslo på 1500-tallet, men kan likevel ha funnet sted. Kongens initiativ i 1560 bar imidlertid bud om en ny framgangsmåte, innsetting av rådsmedlemmer ved kongelig utnevning. Da bad kongen nemlig lensherre Kristian Munk om å sette inn en dyktig person i borgermester Rolv Olssøn Darres sted. Dette bante veien for Niels Stub mens Rolv ble degradert til rådmann." | Olufsøn Darre, Rolf (I529)
|
165 | Svults i magen | Jensen Bleika, Kristian (I572)
|
166 | Sylveig bodde sine første år på ........ så flytta hun til Tuv og bodde hos Dorthea Leonora og Ludvig Kristian Thuv i Saltstraumen. Her bodde hun til Dorthea Leonora ble syk og ikke kunne ta seg av henne mer, og da flytta hun sammen med sine fosterforeldre Gudrun Thuv (datter av Dorthea og Ludvig) f.12.03.1910 d.19.06.1985 og Erling Johan Rostad f.30.03.1912 d.06.04.1989 til Rostad ved Reine. Her vokste hun opp med sine (etter vært) nye søsken: Grethe Rostad f.23.11.1936 d.23.03.1979, Edith Rostad f.21.04.1938 d.01.07.1955, Sissel Rostad f.20.07.1941 d.22.07.1941, Erling Johan Rostad f.06.12.1943, Tove Gerda Dortea Rostad f.31.01.1946 d.03.01.2021 | Mikalsen, Sylveig (I8)
|
167 | Tora ble syk og sengeliggende i ganske ung alder.Hun trengte full pleie, og ble pleiet av hennes datter Borghild.De siste årene tilbringte hun på sykestuen på Reine.Hun var sengeliggende i 15-20 år av sitt liv.Hun døde i 1962. Det er nok svært mange etterkommere etter Tora og Ingebrigt. | Jentoft Gillesen, Tora Marie (I947)
|
168 | ugift, hj.v tjenestepige | Fredriksdtr., Inga Margrete (I1020)
|
169 | Utdrag fra Nesna kirkebok den 30/3 1741: "Public absolveret: Henrich Klæboe Soura for begangen horeries Synd med Anne Joensdatter samesteds." | Christensøn Klæboe, Henrich Christopher (I321)
|
170 | Utvandret til Amerika, siste gang i Norge ca 1965, siden ingen kontakt. | Ellefsen, Einar Johan (I1997)
|
171 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I2196)
|
172 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I558)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 13.1, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av Bjørn-Tore Olsen.