Søk | Avansert søk | Søk familier | Søk nettsted

Fornavn:   Etternavn:   ID:  

Familie: Erasmus Bendicter Kjerskow Zahl / Anna Elisabeth Sverdrup (F85)

• Mann | Mann Erasmus Bendicter Kjerskow Zahl

  
  

  Født	19 Jan 1826	Nordvigen Herøy, Nordland
  Døpt	15 Mai 1826	Herøy, Nordland
  Død	29 Apr 1900	Kjærringøy, Nordland
  Gravlagt
  Gift	1857	Kjærringøy, Nordland
  Far	Hans Hansen Zahl | F86 Gruppeskjema
  Mor	Anne Sofie Budde | F86 Gruppeskjema

  
  

  Hustru | Kvinne Anna Elisabeth Sverdrup

  
  

  Født	4 Apr 1801	Hundholmen I Kirkegrenda, Bodø, Nordland
  Døpt	1801
  Død	1879	Kjærringøy, Bodin, Bodø, Nordland
  Gravlagt
  Andre partnere	Jens Nicolai Ellingsen | F84
  Gift	31 Des 1822	Kjærringøy, Nordland
  Far	Christen Lorentsen Sverdrup | F83 Gruppeskjema
  Mor	Bolethe Chatarine Winstrup Jensdatter Dreyer | F83 Gruppeskjema

  
  

• Notater

  Biografi: La oss ta utgangspunkt i bryllupet til Anna Elisabeth og Kjerschow Zahl hausten 1857, som skal ha pågått over seks dager, og der noen forteller at det var med seks spillemenn fra Bodø. I en historie fra Sørfold heter det: Det var da han Zahl i Kjerringøy skulle stå brudgom, det ble spørsmål om spillemann til bryllupet og han Zahl hadde bedt han Johannes Rasmussen (fra Seljeåsen i Sørfold). Men ho som skulle være brur, ville ha spillemenn fra Bergen. Ho skulle være av stort folk, var det sagt. Så det passet ikke å ta noen her fra fjorden. Men han Zahl var ivrig etter å få med han Johannes. Og det endte med at de skulle få både han og to sørantil Bergen. Den tid de satte i gang med dansen, var det søringene som skulle ta første taket. Så ble det Johannes sin tur. Men det var som han ikke fikk rettelig sleng på fela. Folk syntes det var leit, Zahl aller mest for han hadde fått Seljåskallen dit. Så var det han fekk han Johannes med seg inn i ei anna stue. Der ble han traktert med sjenk, og så stakk brudgommen til han en daler attpå. Jaha. Han Johannes kom tilbake til dansestua. Og nå ble det en annen smell i fela. De som var i dette danselaget, gløtta smått bort på søringene. De ble sittende stille å stirre på Johannes. Da de hadde hørt fela hans ei stund, gikk de bort og la felene sine i skrina. (Gjengitt etter Nilmar Storli, Kjerringøya)